| Information | |
|---|---|
| lexicalization | eng: Folk song |
| lexicalization | eng: Folk-song |
| lexicalization | eng: Folksong |
| instance of | (noun) an expressive style of music genre, musical style, musical genre, music genre |
| Meaning | |
|---|---|
| Danish | |
| has gloss | dan: Vise er en genrebetegnelse, der henviser til en fremadskridende beretning på vers, der rimer. |
| lexicalization | dan: vise |
| Icelandic | |
| has gloss | isl: Vísa er ein tegund af sönglagi með alþýðilegum texta í bundnu máli. Á Norðurlöndunum er lifandi vísnahefð sem nær aftur til farandskálda miðalda. |
| lexicalization | isl: Vísa |
| Korean | |
| has gloss | kor: 민요(民謠)는 민족적인 감정이나 기호를 자연발생적으로 멜로디로써 나타낸 것이다. 초등학교, 중학교, 고등학교의 음악 교과서를 보면 민요가 한 곡씩은 들어가 있다. 개요 음악을 직업으로 하지 않는 서민이 만들어내는 것이므로 최초의 멜로디는 목소리에 의존하며, 악기로 연주되는 것은 아니다. 따라서 멜로디의 원형은 악보에 기재돼 있지 않다. 기보는 뒤에 음악적 지식이 있는 사람이 기보한 데 불과하다. 이리하여 악보에 기재되어 있지 않은 멜로디가 구전되는 동안 멜로디는 다듬어진다. 따라서 민요는 작사자도 작곡자도 불명인 것이 대부분이며, 작가가 분명한 것은 극히 일부에 지나지 않는다. 일반 서민이 감정을 넣어 노래를 부르고자 할 때 외국어로 노래한다는 것은 있을 수 없다. 반드시 자기 나라 말로 부르며, 따라서 그 나라 말의 악센트가 노래하는 멜로디에 나타나 있다. 리듬도 역시 그 나라 말에 따라 달라진다. 민요는 모국어의 특색을 그대로 반영함과 동시에 국민적인 감정마저 자연스럽게 표현하고 있다. 활동적이며 활발한 국민은 리듬이 분명한 노래를 부르고, 비활동적이며 그늘진 국민에게는 우울한 노래가 애창된다. 그리고 고지식하고 실무적인 성격을 지닌 국민이 부르는 민요는 역시 부드럽지 못한 멜로디로 되어 있는 것이 많다. 원시적인 민요는 단순한 악상이나 짧은 악구(樂句)를 단조롭게 반복하는 것이 많으나, 문화가 향상됨에 따라 악상은 복잡해지고 악구는 길어져 악곡 전체의 형이 정돈되고 악구와 악구가 대조적으로 배치되어 스스로 예술적 작품의 향상을 나타낸다. 또한 원시적인 민요는 무반주로 부르는 것이었음에 틀림없으나, 지금 우리가 노래하고 있는 외국민요에는 반주가 붙어 있고, 때로는 그 멜로디를 기악곡으로 하기도 한다. 이와 같이 민요는 여러 가지로 변화를 가져왔지만, 각 민족의 장점과 특색을 나타내고 있는 데는 변함이 없다. |
| lexicalization | kor: 민요 |
| Norwegian Nynorsk | |
| has gloss | nno: Ei vise er eit formelt enkelt dikt som det er sett melodi til og som kan syngjast. |
| lexicalization | nno: vise |
| Norwegian | |
| has gloss | nor: Vise er et ord som i skandinaviske språk blir brukt om en type sang. Bengt R. Jonsson (tidligere leder for Svenskt Visarkiv) karakteriserer visa på denne måten: En strofisk dikt med strofisk melodi såväl litterärt som musikalisk oftast präglad av en viss enkelhet i stilen. Dette gir et bilde, men det er ingen definisjon som kan skille visa klart fra andre sangformer. Dessuten kan for eksempel revyviser ofte være tungebrekkende kompliserte og med intrikate strofeformer. Ordet vise kommer fra det gammelnorske vísa som er avledet av vis i betydningen «måte å synge på». Begrepet vise finnes bare i nordiske språk. Det engelske song, tyske Lied og franske chanson er alle mer omfattende enn vise og svarer bedre til det norske begrepet sang. Betegnelsen sang virker ofte mer høystemt og betoner samtidig det kollektive (for eksempel: arbeidersang eller fedrelandssang) mens viseteksten oftere utrykker et «jeg». |
| lexicalization | nor: vise |
| Swedish | |
| has gloss | swe: För betalningstjänsten och kreditkortet, se VISA. Flera visa kan vara pluralis av ett visum. ---- Visa, strofisk dikt, ofta med enkelt språk, som är avsedd att framföras till en melodi, utan eller med enkelt ackompanjemang. Visor finns som en del i nästan alla kulturers folkmusik, och i Sverige har det funnits en rik tradition av visor även i populärmusiken – vispop. Visor framförs oftast av trubadurer eller som allsång. |
| lexicalization | swe: visa |
| lexicalization | swe: Visor |
Lexvo © 2008-2025 Gerard de Melo. Contact Legal Information / Imprint